- weep
- wi:p
past tense, past participle - wept; verb(to shed tears: She wept when she heard the terrible news; They wept tears of happiness.) gråte, grinegråteIsubst. \/wiːp\/gråteanfall• he had a good weephan gråt ut skikkeligIIverb (wept - wept) \/wiːp\/1) gråte• that's nothing to weep aboutdet er ingenting å gråte over• I weep for my sinsjeg gråter over mine synder• he wept himself to sleep that nighthan gråt seg i søvn den natten• she wept her eyes outhun gråt sine modige tårer• I wept my heart outjeg gråt så jeg trodde hjertet skulle briste• she wept to see him in such a statehun gråt over å se ham i en slik forfatning2) gråte over, sørge over• he wept his sad fatehan gråt over sin triste skjebne3) dryppe, svette, lekke4) avsondre væske, avgi fuktighet5) (om sår) væskeweep bitter tears felle bitre tårerweep for joy gråte av glede• she weeps for joyhun gråter av gledeweep for somebody sørge over noen gråte for noens skyld, gråte av medlidenhet med noenweep out (om sorger) gråte bort, gråte ut (om tale) gråte frem, hikste (frem)weep over (også) gråte over, sørge overweep with rage gråte av sinne• they wept with ragede gråt av sinne
English-Norwegian dictionary. 2013.